Opp gjennom årene har det blitt åpnet stadig nye felt for leting og oljeboring og alle har de fått navn fra norrøn mytologi eller oppkalt etter kjente nordmenn med større eller mindre tilknytning til oljen og havet. Men da det første feltet på norsk sokkel der oljeproduksjon kom i gang skulle døpes så hadde ikke noen av d
isse navnetradisjonene kommet i gang så et ble hetende Ekofisk uten at denne skribenten kan gi noen god forklaring på hvorfor. Ekofiskfeltet inneholder både olje og gass og befinner seg i den sørlige delen av Nordsjøen. Rent geografisk så ligger den nærmere Storbritannia, men altså ikke desto mindre på norsk sokkel.
Det var Phillips Petroleum som oppdaget feltet allerede i 1969 og på det tidspunktet var det det største feltet noen hadde oppdaget til havs. Ikke en gang de mange og store feltene i den 
mexicanske gulfen kunne måle seg med Ekofisk. To år etter ble det startet prøveproduksjon med en flyttbar rigg, men det skulle ikke gå lang tid før det ble etablert et stort antall faste produksjonsrigger i området.
Feltets geografiske plassering har gjort det til et slags knutepunkt for olje- og gassaktiviteten i sørlige delen av Nordsjøen, i den forstand, av de feltene som etter hvert er oppdaget rundt Ekofisk. Det man nå kaller Ekofiskområdet, bruker den infrastrukturen som ble etablert for å knytte Ekofisk til Storbritannia og til kontinentet.
Ekofisktanken”
Havdybden i Ekofiskområdet er mellom 70–75 meter og det er naturlig nok en utfordring i seg selv. Dessuten kan værforholdene være ekstremt krevende slik at det blir ekstra vansk
elig å få oljen riggen som pumpet opp oljen og over på skipene som skulle frakten den i land. For å gjøre dette enklere «konstruerte man en enorm tank» som ligger fast på bunnen. Dit pumpet man oljen – som en slags mellomstasjon – før den så i sin tur ble pumpet videre om bord på skip. Konstruksjonen er i betong og går under navnet Ekofisktanken.
Selv byggingen av tanken foregikk ikke langt fra Stavanger etter en del diskusjon. Det var nemlig først meningen å bygge den i Gjesdal kommune, men lokalbefolkningen sa nei. Da tok en resolutt Stavanger-ordfører Arne Rettedal initiativ og fikk gjennomslag for at den skulle bygges i Jåttavågen. Og slik ble det.